Opplæringslovens kapittel 4. Videregående opplæring i bedrift finner du her.

Forskrift til opplæringsloven finner du her.


Nedenfor følger utdrag fra opplæringsloven:

 

§ 4-1. Hvem som er lærling og lærekandidat

Lærling er en som har skrevet en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve i fag som har læretid. Lærekandidat er en som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

 

§ 4-2. Særlige rettigheter og plikter for lærlingen og lærekandidaten

Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakere i den bedriften de har tegnet arbeidsavtale med og er plasserte i, med de rettighetene og pliktene som følger av lover og tariffavtaler. Der lærlinger og lærekandidater har tegnet både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikke heves uten at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan heves. Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir hevet faller også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal fortsette i bedriften etter fagprøven må en ny arbeidsavtale inngås.


§ 4-3. Godkjenning som lærebedrift

Lærebedriften skal ha en eller flere faglig kvalifiserte personer som har ansvaret for opplæringen, og som skal se til at opplæringslova med forskrifter blir fulgt. Hver enkelt bedrift skal ha en eller flere instruktører som står for opplæringen av lærlingene/lærekandidatene.

 

§ 4-4. Rettigheter og plikter for lærebedriften

Lærebedriften plikter å legge til rette produksjonen og opplæringen slik at lærlingen/lærekandidaten kan nå målene i den fastsatte læreplanen. Lærebedriften skal utvikle en intern plan for opplæringen, for å sikre at lærlingen/lærekandidaten får en opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen. Hvis lærebedriften ikke dekker alle kompetansemålene i læreplanen og deler av opplæringen skal gjennomføres i andre bedrifter skal lærebedriften legge til rette for dette. Lærebedriften skal legge til rette for et godt arbeids- og læringsmiljø. Arbeids- og opplæringstiden til lærlingen/lærekandidaten skal til sammen ikke være lengre enn den arbeidstiden som gjelder for andre arbeidstakere i faget.

 

§ 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt

Det skal opprettes skriftlig lærekontrakt mellom lærebedriften og lærlingen når læreforholdet tar til. Det er ikke prøvetid for lærlinger. Lærlinger som har fylt 21 år og som inngås lærekontrakt med full opplæring i bedrift har en prøvetid på 6 mnd.

 

§ 4-6. Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt

Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det og etter at lærebedriften har orientert fylkeskommunen skriftlig om det. Etter samtykke fra fylkeskommunen kan lærekontrakten heves av både lærebedriften og av lærlingen eller lærekandidaten dersom:

a)

den andre parten gjør seg skyldig i vesentlige brott på pliktene sine i arbeidsforholdet

b)

lærlingen, lærekandidaten eller lærebedriften viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet

c)

lærlingen eller lærekandidaten skriftlig seier fra om at det er en urimelig ulempe for han/hun å fortsette ut kontrakttida.

Fylkeskommunen avgjør i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedriften skal skrive ut en attest for den delen av læretiden som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.

 

§ 4-7. Internkontroll i den enkelte lærebedriften

Lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen/lærekandidaten får opplæring i samsvar med opplæringslova og forskrift. En eller flere representanter for arbeidstakerne skal sammen med faglig leder/instruktører se til at lærebedriften følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift. Lærebedriftene skal årlig rapporterer årlig til fylkeskommunene om opplæringen av lærlinger/lærekandidater i våre medlemsbedrifter.

 

§ 4-8. Oppgavene til fylkeskommunen knyttet til fag- og yrkesopplæringa

Fylkeskommunen har oppgaver knyttet til fag- og yrkesopplæringa. I forbindelse med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettlede og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedriften fyller krava for å få godkjenning. Fylkeskommunen skriv ut fagbrev og svennebrev på grunnlag av bestått fagprøve, og kompetansebevis for opplæring som er gjennomført. Fylkeskommunen godkjenner også praksis for kandidater som melder seg til fagprøve eller svenneprøve uten læretid, dvs. praksiskandidater. Etter forslag fra yrkesopplæringsnemnda utnevner fylkeskommunen opp en, eller om nødvendig flere prøvenemnder for de faga det er prøvekandidater i. Fylkeskommunen kan eventuelt utnevne prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommuner.

 

Nedenfor følger utdrag fra forskrift til opplæringsloven:

 

§ 3-1. Rett til vurdering

Lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering. Retten innebærer både rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal være kjent for lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringa og hva som blir vektlagt i vurderinga av hennes eller hans kompetanse. Ved opplæring i bedrift er det lærebedriften som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering.

 

§ 3-2. Formålet med vurdering

Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og veiledning til lærlingene og lærekandidatene. Undervegsvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at lærlingen eller lærekandidaten øker kompetansen sin i faget. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringen i faget.

 

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag

Grunnlaget for vurdering er læreplanene fastsatt i læreplanverket. Lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at instruktøren får grunnlag til å vurdere lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Instruktøren skal legge til rette for at han eller hun får et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til lærlingen og lærekandidaten. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at instruktøren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering.

 

§ 3-11. Undervegsvurdering

Undervegsvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at lærlingen og lærekandidaten øker kompetansen sin i faget. Undervegsvurderinga skal gis fortløpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Undervegsvurderinga skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til lærlingen og lærekandidaten og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Lærlingen og lærekandidaten har minst en gang hvert halvår rett til enn samtale med faglig leder eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faget. Samtalen kan gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderinga.

 

§ 3-12. Egenvurdering

Egenvurderinga til lærlingen og lærekandidaten er en del av undervegsvurderinga. Lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling.

 

§ 3-14. Halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater i bedrift

Halvårsvurderingen er en del av undervegsvurderingen for lærlinger og lærekandidater. Halvårsvurderingen er uten karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Halvårsvurderingen skal også gi veiledning i hvordan lærlingen og lærekandidaten kan øke kompetansen sin i faget.

 

§ 3-48. Fag- og svenneprøve

Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og svenneprøva blir gjennomført i samsvar med reglene i lov og forskrift og læreplanen i faget. Fylkeskommunen har også ansvaret for at de som skal opp til fagprøven er kjent med forutsetningene som regulerer prøven. Fag- og svenneprøva skal som hovedregel gjennomføres ved slutten av læretiden og skal normalt være avsluttet senest innen to måneder fra dette tidspunktet. Prøva skal gjennomføres i den bedriften lærlingen har hatt hoved delen av opplæringa. Dersom prøva blir gjennomført i lærebedriften, skal prøven tilpasses bedriftens virksomhet.

 

§ 3-49. Kompetanseprøve for lærekandidater

Samme vilkår som § 3-48 men lærekandidatene går opp til kompetanseprøve i de kompetansemålene i læreplanen de har fått opplæring i.

 

§ 3-50. Oppmelding til fag-/svenneprøve og kompetanseprøve

Lærebedriften melder opp lærlingene til fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve for lærekandidatene.

 

§ 3-51. Krav om bestått i fag for å framstille seg til fag- og svenneprøve for lærlinger og elever

Før fag- eller svenneprøven kan gjennomføres skal lærlingen som hovedregel ha bestått de fagene som er fastsatt i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole for vedkommende yrkesfaglege utdanningsprogram. Lærlinger som har fulgt opplæringen, men ikke har bestått i inntil to av fellesfaga, kan likevel få framstille seg til fag- eller svenneprøven. Disse lærlingene må bestå faga inne to år etter at fag- eller svenneprøva er tatt, for at fag- eller svennebrev kan utstedes. Unntak kan forekomme, se § 3-67.


§ 3-56. Prøvenemnd for fag- og svenneprøve

Prøvenemnda for fag- eller svenneprøven blir oppnevnt og administrert av fylkeskommunen, jf. opplæringslova § 4-8. Ho skal ha minst to medlemmer som har formell faglig kompetanse innenfor fagområdet, og så langt det er mulig, har oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Fylkeskommunen skal sikre at det blir tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse i prøvenemnda. Fylkeskommunen skal hente inn forslag til medlemmer i prøvenemnda fra partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen kan om nødvendig hente inn forslag også fra andre. Medlemmene må normalt være eksterne i forhold til lærebedriften der kandidaten har fått opplæring.

 

§ 3-57. Innhold i og omfang av fag- og svenneprøven

Prøvenemnda har ansvaret for utforminga av fag- og svenneprøven. Lærebedriften kan komme med forslag til arbeidsoppgaver. Fag- og svenneprøva skal prøve kandidaten sin kompetanse i faget slik denne er beskrevet i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemåla i læreplanen for faget skal kunne prøves. Arbeidsoppgavene i prøva skal reflektere kravene til faglig kompetanse. Prøvenemnda har ansvaret for at kandidaten sin kompetanse i faget blir prøvd på forsvarlig måte.

Oppgaven skal klart definere innholdet i det en forventer av kandidaten sitt arbeid. Innenfor rammen av kompetansemåla i læreplanen skal oppgaven prøve kandidaten i

a)

planlegging av arbeidet og begrunnelse av valgte løsninger

b)

gjennomføring av et faglig arbeid

c)

vurdering av eget prøvearbeid

d)

dokumentasjon av eget prøvearbeid

Omfanget av prøva skal være klart definert og innenfor den tidsramma som er fastsett i læreplanen. Prøvenemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt stille spørsmål til faglig avklaring. Oppgaven må utformes slik at den gir kandidaten reell mulighet til å utføre et kvalitetsmessig godt arbeid innenfor fastsatt tidsramme. De hjelpemidlene kandidaten har brukt i læretida, skal kunne benyttes under prøven. Det skal gå tydelig frem hvordan de ulike delene av prøven skal leveres.  I tillegg til oppgaven, skal prøvenemnda utarbeide et grunnlag for vurdering av kandidaten sitt arbeid med fag- eller svenneprøven. Hovedpunktene i grunnlaget skal gjøres kjent for kandidaten.

 

§ 3-58. Gjennomføring av fag- og svenneprøven

Prøvenemnda skal være på prøvestaden ved prøvestart og prøveslutt, og skal utføre nødvendig inspeksjon og vurdering av kandidaten sitt arbeid i prøveperioden og ved prøveslutt. Fylkeskommunen er ansvarlig for at det blir ført tilsyn under hele prøven. Prøvenemnda kan ikke delegere ansvaret for å vurdere kandidaten til tilsynspersoner. Ved prøvestart skal prøvenemnda levere oppgaven til kandidaten. Prøvenemnda skal føre protokoll der de ulike sidene ved prøvegjennomføringa blir dokumentert. Prøveprotokollen skal være så utfyllende at den kan gi et godt bilde av selve prøve gjennomføringen i en eventuell klagebehandling.

 

§ 3-59. Vurdering av fag- og svenneprøva

Prøvenemnda skal vurdere kandidaten sin kompetanse slik han er dokumentert gjennom fag- eller svenneprøven. Karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad kandidaten har nådd måla i læreplanen for faget som kandidaten er prøvd i. Ved vurderingen skal den tredelte skalaen som er fastsett i § 3-4 sjette ledd, brukes. (ikke bestått, bestått eller bestått meget godt). Fylkeskommunen fastsett ved oppnevninga hvem av medlemmene i prøvenemnda som skal avgjøre karakteren, dersom det er uenighet når stemmetallet er likt.

 

§ 3-60. Utarbeiding, innhold og vurdering av kompetanseprøva

Fylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøver blir utarbeidet og vurderte. Lærekandidatene skal prøves i forhold til de måla som er fastsatt for kandidaten. Innenfor de rammene som er satt for opplæringen, skal prøven utarbeides og gjennomføres etter samme prinsipp som for fag- og svenneprøver. Karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad kandidaten har nådd måla som er fastsette for kandidaten. Ved vurderingen skal den tredelte skalaen som er fastsett i § 3-4 sjette ledd, brukes. (ikke bestått, bestått eller bestått meget godt). Fylkeskommunen er ansvarlig for at det blir ført protokoll der de ulike sidene ved prøvegjennomføringa blir dokumentert. Prøveprotokollen skal være så utfyllende at han kan gi et godt bilde av selve prøve gjennomføringen i en eventuell klagebehandling.

 

§ 3-62. Ny fag- og svenneprøve og kompetanseprøve

Dersom fag- eller svenneprøven eller kompetanseprøva ikke er bestått, kan lærlingen eller lærekandidaten melde seg til ny prøve. Læretida kan eventuelt bli forlenget ved frivillig avtale mellom lærebedriften og lærlingen eller lærekandidaten. Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av ny fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve. Fylkeskommunen dekker utgiftene som lærebedriften har med å gjennomføre prøva.

 

§ 3-64. Særlig tilrettelegging av fag-/svenneprøva og kompetanseprøva

Lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater med behov for særskilt tilrettelegging skal kunne få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist kompetansen sin ut fra kompetansemåla i læreplanen for faget. Fylkeskommunen kan samtykke i at gjennomføringa av fag-/svenneprøva eller kompetanseprøva blir særskilt tilrettelagd. Tiltakene må være tilpassa behovene til lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidaten så langt det er mulig.

Tiltakene må ikke føre til at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten får fordeler framfor andre som ikke får tilrettelegging av prøven. Tilrettelegginga må heller ikke være så omfattende at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten ikke blir prøvd i kompetansemåla i læreplanen for faget.

 

§ 3-67. Krav til fag- og svennebrev

Fag- eller svennebrev blir utskrevet som dokumentasjon for bestått fag- eller svenneprøve. Før fag- eller svennebrevet kan utskrives, må normalt alle relevante fag og eksamener være bestått. I særskilte tilfeller kan fag- eller svennebrev likevel utskrives til lærlinger selv om de ikke har bestått i inntil to av fellesfaga. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt når:

a)

lærlingen har vært fritatt for vurdering med karakter i faget/-ene i grunnskolen

b)

lærlingen har vært fritatt for vurdering med karakter i faget/-ene i den videregående skolen

c)

lærlingen har spesifikke lærevansker, t.d. store lese- og skrivevansker eller store matematikkvansker. Slike vansker kan også vurderes etter at fagprøva er gjennomført.

Før søknader om unntak kan behandles skal det legges frem dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Før søknader om unntak etter punkt c) kan bli behandla, skal det ligge frem ei sakkunnig vurdering fra den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Fylkeskommunen avgjør søknader om unntak i samsvar med vilkåra ovenfor. Fylkeskommunen skal gjøre bedriftene oppmerksomme på vilkår for fritak som en nevnt ovenfor, når det blir tegnet lærekontrakt. Fylkeskommunen er ansvarlig for utskriving av fag- eller svennebrev.

 

§ 3-68. Vitnemål og kompetansebevis

Det skal også utskrives vitnemål som dokumentasjon for bestått fagopplæring. Vitnemålet kommer i tillegg til fag- eller svennebrev. Kompetansebevis blir utskrevet som dokumentasjon for videregående opplæring når vilkåra for å få fag- eller svennebrev eller vitnemål ikke er oppfylt.